En mediestudents verden

Oppsummering

2010-06-02T17:38:00.004+02:00

Ja, nå sitter jeg altså her da. Kalenderen som henger over skrivepulten lar det ikke være noen tvil om at det nå er under en uke igjen til jeg er ferdig på Bjørknes Høyskole. Det som gjenstår er en 3 timers eksamen på mandag, etterfulgt av en eller annen form for avslutning.

Dette blir min siste oppgave i faget "Digital Kultur". Et oppsummerende blogginnlegg.

I faget har vi lært om Marchall McLuhan, som står bak det kjente uttrykket "The medium is the message". Han valgte å fokusere på mediet i seg selv, og ikke budskapet som mediet formidler. Han mente at mediet i seg selv er budskapet. (Hm, lurer på om jeg kan få sagt budskap og mediet et par ganger til...)

Jeg ser allerede at dette kan bli mye rot, så jeg setter opp en liste i stedet for. Nærmere utdypning om sakene, finner du i blogginnlegget som omhandler temaet.

Forestillinger om det digitale - Her fikk vi en kort repetisjon av den indistruelle revolusjon, noe som er relevant for å forstå hvordan, når og hvorfor mennesker begynte å mekanisere saker og ting, slik at vi etterhvert fikk det digitale samfunnet vi lever i i dag. Deretter lærte vi om Cyberspace, for å sette tankene våre i sving rundt dette med hva virkeligheten egentlig er! Ja hva er det som er virkelig?! Vi snakket også om roboter og kunstig intelligens. Hehe... (Man ler kanskje ikke i en skoleblogg, men jeg føler et "hehe" ikke var mer useriøst, enn det faktum at vi faktisk brukte tid i forelesningen på å lære om roboter, kyborger, kunstig intelligens. No offence!)

Hypertekst - Ja, hva er egentlig en hypertekst? Det som kjennetegner en hypertekst er at den bryter med det lineære som er typisk for en skriftlig tekst. Digitale spill, er et godt eksempel på en hypertekst. Ønskes nærmere forklaring, les blogginnlegget.

Nye Medier - Her fikk vi bryne oss på spørsmålet om hva som er nye medier, og hva som er gamle. Hvor går grensen? Alle født etter 1980, er det vi kan kalle "Digital Natives", altså er jeg vokst opp i en verden med digitale medier som en del av hverdagen. Jeg vil sikkert gi et helt annet svar på hva som er nye medier, enn det mormor på 92 vil.

Digitalt samfunn - I blogginnlegget med denne tittelen, kritiserer jeg vel egentlig folk som sitter foran dataen i stedet for å møte folk i den virkelige verden. Dermed kritiserer jeg vel egentlig meg selv for å sitte her å blogge, så det er nok best jeg forter meg å bli ferdig...

Nettverk og mobilitet - Ja. Er du en av de som tar bilder fra nettet som du egentlig ikke har lov til å ta? Laster du ned musikk eller film gratis fra nettet? Selv om de fleste, uansett IQ, vet at det er lite i livet som egentlig ER gratis. Det å ta gratis sanger er dermed oftest synonymt med å STJELE. Selv på nett! Sånn, dagens moralpreken. Dette blogginnlegget handler altså om opphavsrett. I tillegg til at jeg berører temaer som ytringsfrihet og sensur på internett. Et veldig interessant og viktig tema, som jeg mener alle har godt av å lære litt om (ikke nødvendigvis ved å lese bloggen min, hvor hvert innlegg ikke er på mer enn noen hundre ord).

Sosiale medier - Blogg! Facebook! Twitter! You name it.. les blogginnlegg.

Digitale spill - I fremtiden kommer alle til å ha firkantete øyne. Lover. Barn og unge, til og med voksne, sine spillvaner er ikke bare sunne. Allikevel kan vi dra nytte av det i undervisning og andre sammenhenger. Hvis vi bare lærer å benytte digitale spill på en lur måte, så trenger det ikke bli en farlig motstander. MEN HUSK, det er ikke sunnere for kroppen og øynene å spille ABC spill enn det er å spille Super Mario.

Hade da =)

Dette faget har vært både morsomt og lærerikt. (Fy, for en heslig klisje, men jeg mener det faktisk!) Vi har lært mye som vil komme til nytte, og kanskje noe som ikke er fullt så nyttig

* hostKYBORGERogANDROIDERhost *.

Alt i alt er jeg uansett fornøyd med kunnskapen jeg sitter igjen med etter faget.

Prosjektframføring

2010-05-20T11:44:00.007+02:00

Ja, nå har det vært stille på bloggen en god stund. Vi hadde eksamen i Digital Kultur i slutten av februar, og vi har jobbet med et prosjekt siden. Nå har alle gruppene framført, og oppgaven er nå å skrive et blogginnlegg om en av presentasjonene. Den heldige vinneren av et blogginnlegg er…

* trommevirvel *

…IDA BERGERSEN!

Hun hadde tatt for seg temaet digitale spill, og laget en film hvor hun intervjuet Rune Fjell Olsen som er spillansvarlig i VG, Gunnar Bergersen som er inspektør på Asker skole og Maud og Bim Totland som er 9 og 12 år. Det at hun intervjuet barn, var en kjempe morsom vinkling etter min mening. Gjennom filmen fikk vi vite at en undersøkelse viser at barn spiller i gjennomsnitt en og en halv time hver dag. Barna som ble intervjuet mente dette hørtes ganske mye ut, og at de spilte maks en time om dagen, ofte mindre også.

I følge Gunnar Bergersen, ser de en utvikling på skolen som ikke bare er positiv. Barna blir rett og slett sløve av å sitte foran TV- og dataskjermer hele helgen, noe som lærere merker tydelig på mandagene. På den annen side ble det også poengtert at bruk av digitale medier på skolen også kunne være veldig positivt. ”Lek-og-lær-spill” er en morsom og stimulerende måte å lære barn både ABC, matte og annet faglig relatert stoff.

Det som de voksne derimot må følge bedre med på, er hvilken aldersgrense det er på spillene barna spiller. Barna som ble intervjuet trodde nok de hadde spilt spill som var ment for voksne personer.

Alt i alt synes jeg det var et kjempe interessant tema, framstilt på en morsom og interessant måte. Filmen var utrolig bra laget, så her er det ingenting å trekke for! Godt jobbet, Ida!

Digitale spill

2010-02-16T13:19:00.007+01:00

Digitale spill er en nokså stor del av den digitale kulturen. Et stort antall barn, ungdommer og voksne sitter gjevnlig og spiller spill på TV-en eller datamaskinen. Hva slags betydning har disse spillene? Er det kun ren underholdning eller er det også undervisning og læring?

De fleste som spiller digitale spill gjør det sannsynligvis kun for underholdningens skyld, fordi de synes det er morsomt. Allikevel blir dataspill også brukt til læring. Spesielt for barn finnes det diverse spill som skal hjelpe barna med skolerelaterte spørsmål. Jeg husker selv at vi spilte diverse dataspill på barneskolen som inneholdt regning og staving. Sannsynligvis er dette enda mer utbredt nå i dag enn det var på 90-tallet.

”Playing games is (...) an ideal form of preparation for the workplace of the 21st century, as some forward thinking firms are already starting to realise.” The Economist (2005)

De første spillene:

Tennis for two (1958)

Spacewar (1962)

Senere ble det populært med arkadespill i spillehaller.

De første arkadespillene var:

Pong – lansert av Atari i 1972

Space Invaders – lansert av Midway i 1978

Vi kan si vi har fire utviklingslinjer i spillhistorien:

1. Eksperimentfasen

2. Arkadespill

3. Hjemmesystemer (konsoller)

4. PC-spill

Spillkultur

Hvem er det egentlig som spiller digitale spill? Hvis jeg hadde blitt spurt det spørsmålet hadde jeg sannsynligvis sett for meg en ung gutt på 13 år som sitter oppslukt foran datamaskinen eller TV-en. Ja, for dette var gjennomsnittspilleren for noen år tilbake. I dag derimot, viser nyere statistikk at 40-50 % av spillerne er kvinner og at gjennomsnittsalderen er økende. Nå sitter både menn og kvinner i 20 og 30 årene og spiller. Flere og flere spill er nå beregnet for voksne mennesker. Er det tenåringene som tidligere var den store målgruppen for spillindustrien som nå er blitt voksne, som har tatt med seg spillkulturen?

Jeg får som vanlig avslutte innlegget med å være negativ til utviklingen. Temaer som ofte har blitt diskutert rundt dette med spill, er hvor lite sunt eller farlig det kan være. En periode var det mange som mente at voldelige spill kunne føre til at spillerne ble voldelige i virkeligheten også. Panikken rundt dette har i stor grad roet seg, men allikevel ser man at spill fører til avhengighet og isolasjon i de mer ekstreme tilfellene.

På den annen side husker vel mange i min generasjon hvor utrolig gøy dette var?

Sosiale medier

2010-02-12T19:55:00.005+01:00

Sosiale medier har blitt til et skikkelig in-begrep de siste årene. Et stort antall av den norske befolkningen er medlemmer av et eller annet sosialt nettverk, mest sannsynlig facebook. Et sosialt nettverk kan defineres som; En web-basert tjeneste som gjør at vi kan lage en personlig nettbasert side.

Her kommer et litt informasjon om noen av de første sosiale nettsamfunnene og de som er mest kjent i dag:

SixDegrees.com:
Var et sosialt nettsamfunn som startet i 1997 og ble lagt ned i 2001. Det var et verktøy som gjorde at man kunne legge til kontakter og sende meldinger til hverandre ved hjelp av disse.Altså et av de første sosiale nettmediene.

Friendster:
Et ganske likt konsept som facebook. Friendster ble laget av Jonathan Abrams og Cris Emmanuel i 2002. Ideen bak var at folk skulle kunne ”møte” venner og ikke fremmede mennesker slik som prinsippet hadde vært på de fleste andre chattekanaler og andre nettsteder. De ville altså tilby et mye tryggere miljø, og gi folk en mulighet til å holde kontakten med venner og bekjente gjennom en nettside. Ønsket man å møte nye mennesker var det gode muligheter for å bli kjent med venners venner.

Myspace:
Ble lansert i 2003, og er et velkjent sosialt nettsamfunn med over 100 millioner registrerte brukere. Vekstraten ligger på rundt 230 000 brukere per dag, og nettsteder er da naturlig nok et av de mest poupulære på internett.

Myspace brukes i stor grad av artister, band og kunstnere.

Facebook:
Denne trenger sannsynligvis ikke noen lang forklaring! Facebook er blitt et gigantisk fenomen, spesielt i Norge. Nettstedet ble startet i 2004, og har siden den gang fått et enormt antall medlemmer.

Så er det igjen dette spørsmålet da. Hvor sunt er det med disse sosiale nettmediene? Tar de for stor plass i livene våre? Gjør de sosiale mediene oss egentlig mer eller mindre sosiale? Vil utviklingen stoppe et sted, gå tilbake eller bare fortsette med samme styrke? Time will show..

I mellomtiden synes jeg denne videoen er verd å ta en titt på, mye interessante fakta her:

http://www.youtube.com/watch?v=sIFYPQjYhv8

Nettverk og mobilitet

2010-02-12T17:48:00.002+01:00

Takket være internett har nå mange flere mennesker muligheten til å ytre sine meninger, enn det som var mulig før de digitale medienes tid. Selvsagt fører dette også til problemer. Blant annet er det vanskelig å sensurere et system som internett, spesielt i land hvor ytringsfriheten gjelder. Dette var temaet på forelesningen mandag 8.februar.

Utvider internett ytringsfriheten?
På mange måter, ja. De tradisjonelle massemediene, slik som aviser og TV utelukker mange. Det er bare ytterst får som slipper til i slike medier. Gjennom internettet derimot, kan de fleste mennesker ytre seg, og de fleste synspunkter får lov å slippe til. På den annen side er det jo ikke slik at man nødvendigvis blir hørt. Selv om jeg kan opprette en blogg og skrive mine meninger om et spesielt tema, er det absolutt ikke sikkert at det er noen som leser innleggene. På nettet er det gjerne om å gjøre å tiltrekke seg oppmerksomhet, om man ønsker at ytringene man kommer med skal ha noen hensikt. Dessuten viser det seg at ytringer først får bred oppmerksomhet når de fanges opp av massemediene.

Sensur på internett?
Nettet har en åpen og distribuert struktur som motvirker sensur, og det er vanskelig å sensurere et globalt nettverk. I Norge har man f.eks §100 i grunnloven som gir oss retten til ytringsfrihet. Har da staten rett til å sensurere innhold på nettet? I noen land, som f.eks Kina, har google blitt sensurert og i Lybia gjelder det samme for youtube. Det er altså mulig. Spesielt med tanke på hvor mye barn bruker nettet fritt og hemningsløst er kanskje ikke sensur av visse nettsider så dumt?

Opphavsrett
Opphavsrett er nedfelt i internasjonale konvensjoner, og gjelder på internett på samme måte som i andre medier. I Norge er opphavsretten regulert i Åndsverksloven, som sier at et åndsverk er beskyttet i opphavsmannens levetid og i ytteligere 70 år til. Til tross for klare regler, virker det som folk føler det er mindre moralskt belastende å begå lovbrudd gjennom internett. De færreste kan tenke seg å stjele en CD i butikken, men å laste ned ulovlig fra internett har blitt et normalt fenomen.

Digitalt samfunn

2010-02-07T15:19:00.007+01:00

Det er ikke så lenge siden mennesker flest måtte møtes ansikt til ansikt for å kommunisere. I dag derimot, kan personer delta i virtuelle felleskap enten med venner eller folk de egentlig ikke aner noen ting om. Vi har muligheter til å opprette profil på facebook for å være sosial med venner der, eller vi kan bli medlemmer av diverse fora hvor en har mulighet til å diskutere mange ulike temaer med personer man aldri har møtt i virkeligheten. Kan vi si at vi er sosiale når vi ”henger” på weben? Er det noen forskjell på sosiale felleskap og virtuelle felleskap?

Sosiale felleskap: “... et sosialt fellesskap er et noenlunde stabilt sett av sosiale relasjoner, vedlikeholdt gjennom en vekselvirkning mellom samlende normer og motiverte deltakere.” (Digitale medier, s. 101)”

Virtuelle felleskap: ”Virtuelle fellesskap kan vanskelig ses på som alternativer tilvanlige sosiale fellesskap i dagliglivet. De er like mye produkter av en moderne instrumentell verden som et alternativ til den.” (Digitale medier, s. 102)

Virtuelle fellesskap kan altså betraktes som noe nytt og som en videreføring av andre former for fellesskap.

Noen trekk ved virtuelle felleskap:
1. Mer uavhengige av felles omgivelser
2. Mer fundert på en skriftbasert muntlighet
3. Mer basert på asynkron kommunikasjon
4. Mindre normativt bindene
5. Mer sårbare og beslutningsbaserte
6. Mindre stabile, mer sårbare for konflikter og passivitet.
7. Mindre hemmende
8. Mer intense, rendyrkede, målorinterte, spesialiserte.
9. Mer avhengige av samrbeid og motivasjon.
10. Mer fokusert på skriftspråklige distinksjoner, mindre på muntlige.
11. Mer ekstreme (politisk), mer konfliktorienterte.

Hva gir virtuelle felleskap brukerne?
1. Det gir mulighet for kommunikasjon og sosial omgang for mennesker som er isolert eller føler seg ensomme.
2. Det gir mulighet til å diskutere temaer med andre som er opptatt av det samme, fremfor å diskutere med de som kun er i nærheten.
3. Det gir mulighet til å få svar på spørsmål som ikke enkelt kan finnes i skriftlige medier, og til å besvare og opptre som ekspert på det man kan. Det gir anledning til å uttrykke seg.
4. Det gir anledning til å eksperimentere med identiteter fordi man kan være både intim og anonym.
5. Det gir anledning til å fungere i et sosialt miljø som man i større grad behersker, og eventuelt straks kan trekke seg ut av. Det gir derfor inntrykk av mer kontroll.
(Digitale medier, s. 100)

Selv om jeg er sikker på at veldig mange mennesker har glede av muligheten virtuelle felleskap gir dem, er det ingen sunn utvikling at vi bruker flere og flere timer foran PCen daglig. Hvis det går så langt at de fleste blir sittende foran en dataskjerm hele dagen, i stedet for å treffe mennesker i den virkelige verdenen, da har samfunnet fått et alvorlig problem.

Urovekkende?

Nye medier

2010-02-04T09:55:00.004+01:00

Hva tenker du på når du hører utsagnet ”nye medier”? Det er nemlig ikke så lett å bestemme seg for hvilke medier som skal puttes inn i denne kategorien. Er det for eksempel snakk om en ny og revolusjonerende oppfinnelse, eller en ny modell av noe som allerede er gammelt og etablert? Hvor lenge skal et medium være på markedet før det begynner å bli gammelt? Dette er mange spørsmål, uten et enkelt fasitsvar.

Vi som er født etter 1980, kan nesten ikke forestille oss en verden uten digitale redskaper. Mobilen og datamaskinen har vært der i store deler av oppveksten, så for oss er vel egentlig ikke digitale medier noe nytt. Vi er ”digital natives” (prensky 2001).

Hvis vi ser på samfunnet i et litt større perspektiv vil det allikevel være naturlig å si at digitale medier er noe nytt. Spesielt hvis vi sammenligner med pressen og andre godt etablerte medier.

Noen kjennetegn ved medier/digital informasjon er at de er:

*Manipulerbare

*Nettverksdistribuerbare

*Kompakte

*Komprimerbare

*Løsrevne

Dan Schiller

Professor ved universitetet i Illinois. Han er en kommunikasjons historiker, og er spesielt interessert i telekommunikasjons historie. Han har skrevet flere bøker:

”How to think about information” (University of Illinois Press, 2007)

”Digital Capitalism: Networking the Global Market Systems” (MIT, April 1999)

”Theorizing Communication: A Historical Reckoning” (New York: Oxford University Press, 1996)

"Telematics and Government" (Norwood: Ablex, 1982)

”Objectivity and the News: The Public and the Rise of Commercial Journalism" (Philadelphia: Univ of Penn. Press, 1981)

Boken ”How to think about formation” har fått masse positiv feedback:

"Dan Schiller is today probably the most lucid and critical scholar writing on the structure and history of communication and information systems--not just in the U.S., by the way--and this book demonstrates that in spades. He unites his usual clarity of vision of the present with his always-insightful examination and interpretation of communication history. This work will be another significant advancement of our knowledge, informing not just academic curiosity but also how we ought to think and rethink public policy that is shaping information and media today."--Richard Maxwell, professor of media studies, Queens College, City University of New York

(Flere kommentarer kan du lese her)

Hypertekst

2010-01-31T17:59:00.001+01:00

Når vi leser en bok, følger vi et lineært mønster. Vi starter på første siden og leser oss gjennom historien side for side. Forfatteren kan dermed styre leseren. Det samme gjelder for film. Når ”play”-knappen går, ser vi filmen i den rekkefølgen filmskaperen har tenkt.

Hypertekstsystemet fungerer på en annen måte. Allikevel kan vi si at vi allerede som barn er i kontakt med et hypertekstsystem når vi leser en bok om dyra på gården og kan trykke på katten for å få den til å si ”mjau”. Data- eller Tv-spill er et enda bedre eksempel på hvilket hypertekstsystem vi ofte er i kontakt med allerede som barn.

Det som kjennetegner en hypertekst er at den bryter med det lineære som er typisk for en skriftlig tekst. Hypertekst er en stor og viktig del av datamaskinene og internett. WWW (world wide web) er et eksempel på et av mange hypertekstsystemer.

Vi har tre hovedfaser i utviklingen av hypertekstsystemet

Idéfasen: Visjonen om hypertekstsystemer, slik vi finner den i Bushs arbeider fra 1940-tallet og utover. Ekperimentfasen: En rekke pionerer med Douglas Engelbart (oppfant datamusen) og Ted Nelson (lanserte begrepene hypertekst og hypermedia) i spissen utvikler både visjoner og praktiske forsøk med hypertekst. Realiseringsfasen: Et globalt hypertekstsystem realiseres gjennom WWW.

Dokumentstruktur

En hypertekstlig dokumentstruktur har en svært ulik dokumentstruktur hvis vi sammenligner med en bok eller film. Leseren følger lenkene fra node til node, og dermed kan leseren følge sine egne behov og ønsker under tilegnelsen. Er man inne på en hjemmeside som omhandler noe du vil tilegne deg kunnskap om, vil du sannsynligvis finne lenker til forskjellige sider med forskjellig informasjon, og da er det ditt valg hva du ønsker å lese og i hvilken rekkefølge. Forfatteren har dermed svekket mulighet til å styre leseren.

Forestillinger om det digitale

2010-01-26T15:15:00.007+01:00

Den industrielle revolusjonen var resultatet av en idè om at menneskelig arbeid kunne utføres av maskiner. Denne revolusjonen endret menneskets forhold til teknologi. Nå kom også tanken om at kalkulasjon kunne ”mekaniseres” på samme måte.

Til tross for at teknologi gjør hverdagen lettere for mange mennesker, har det lenge vært en holding om at det er ”oss” og ”det”. Teknolgoien har ofte blitt fremstilt i et negativt lys, og vi har blitt servert mange skrekkhistorier. Allerede den engelske poeten

William Blake (1757 – 1827) omtalte industriens produksjonsbedrifter som ”those dark, satanic mills”. I populærkulturen derimot, uttrykkes ofte frykten for at maskiner kommer til å ta over jorden, blant annet ved å opptre som mennesker.

Cyberspace

Opprinnelsen til begrepet ”cyberspace” finner vi i William Gibsons roman Neuromancer.

"Cyberspace. A consensual hallucination experienced daily by billions of legitimate operators, in every nation, by children being taught mathematical concepts...A graphical representation of data abstracted from the banks of every computer in the human system. Unthinkable complexity. Lines of light ranged in the non-space of the mind, clusters and constellations of data. Like city lights, receding..." (W. Gibson, Neuromancer 1984, page 51)

Hva er virkelighet?

I dag mener de fleste at den verdenen vi lever i, den vi ser rundt oss, er den virkelige verdenen. Derfor er cyberspace sett på som et virtuelt rom som ikke er virkelig.

Ser vi på Platons hulelignelse, hadde han et helt annet syn på hva som er virkelig. Han mente at det finnes en idèverden, og at vår verden, kun er et feilaktig skinn av idéverden. Denne teorien blir kalt hulelignelsen, fordi han forklarer teorien med et

bilde om at vi lever i en hule og kun ser skyggene på huleveggen, mens den virkelige verden er utenfor.

Kunstig intelligens

For at maskiner skal kunne ta over jorda slik som vi har sett i så mange filmer, er man avhengig av at mennesker klarer å produsere maskiner med kunstig intelligens. Allan Turing (1912-1954), mannen som utviklet den universelle datamaskinen, hadde tro på at kunstig intelligens kan utvikles i framtiden.

Jeg personlig tror ikke vi mennesker vil kunne klare å lage en maskin som kan tenke og reflektere på samme måte som et menneske. Vi trenger sansynligvis ikke være redd for at verden skal bli tatt over av kyborger og androider.

Herbert Marshall Mcluhan (1911-1980)

2010-01-21T18:15:00.004+01:00

I dagens forelesning var det denne mannen som var i rampelyset. Mcluhan står bak det kjente utsagnet om at ”The medium is the message”, og i likhet med mange andre teoretikere valgte han å fokusere på mediet i seg selv, og ikke buskapet mediet formidler (slik som de fleste mediestudenter i dag blir trent opp til å tenke).

Det er sagt at ”Mcluhan er for medieteorien det Newton er for fysikken; han tok feil i mangt, men er ikke til å komme utenom”, og det er helt sant at Mcluhan hadde mange interessante teorier. Blant annet mente han at bøkene var en forlengelse av øyet, hjulet av foten, klær av huden, og at etterhvert som nye medier ble oppfunnet endret menneskenes tenkemåte seg også. Som altså vil si at våre forfedre tenkte på en helt annen måte enn vi gjør i dag.

Det som skapte mest diskusjon i klassen var teorien om varme og kalde medier. I følge Mcluhan er bøker og aviser varme medier som bare forsyner mottakeren med informasjon uten å kreve noe engasjement og at leseren derfor er ”overflødig”, mens kalde medier som film og fjernsyn krever at publikum må lese mer informasjon inn i mediet. Dette er jeg, og tydeligvis flere av mine medstudenter ganske uenig i. De fleste som er glad i litteratur kjenner seg ikke igjen som passive, overflødige lesere. Bøker gir rom for like mye engasjement og tolkning som en film. Det er så godt som umulig å lese noe som helst uten å komme med egne resonnementer, tanker og tolkninger. Hvis jeg skulle gjort en inndeling ville jeg nok puttet alle medier i den “kalde” boksen.

Nytt fag, samme "gamle" bloggen

2010-01-21T17:25:00.002+01:00

Alle obligatoriske innlegg er for lengst skrevet på blogen i forbindelse med faget "Digitale medier". Jeg trodde derfor, naiv som jeg er, at jeg sa farvel til alt som het blogging i desember. Den gang ei. Nå har vi startet på nytt semester med helt nye kurs, men databruk er fremdeles en viktig del av mediestudiet.

I et av de nye fagene, "Digital kultur", har vi nettopp fått vite at vi igjen har en rekke obligatoriske blogginnlegg som skal skrives i løpet av semesteret. Innholdet vil være mye mer faglig relevante enn i "Digitale medier", siden rammene for hva vi skal skrive her er blitt mye mer detaljert. Innleggene vil alltid omhandle en kort innføring og mine egne tanker rundt det vi har lært i faget den aktuelle uka.

GOD JUL!

2009-12-10T16:20:00.004+01:00

One down, three to go!

2009-12-07T19:33:00.004+01:00

Min første høyskoleeksamen er unnagjort, og hva er mine tanker rundt den store dagen?

At det er GRUSOMT å skrive for hånd igjen! Etter tre år på en videregående skole hvor PCen var min faste følgesvenn gjennom tykt og tynt, gode og onde dager, tentamen og eksamen, var det rett og slett SMERTEFULLT å skrive for hånd.

For det første tar alt så veldig mye lengre tid. Det skal tenkes, kladdes, tenkes, kladdes og SÅ føres"pent" inn. Den usedvanlig stygge veggklokken og jeg kjempet iherdig mot hverandre gjennom hele eksamenen takket være dette.

I tillegg var det jo disse unaturlige fysiske smertene. På slutten begynte håndleddet å lage mystiske knekkelyder ved hver minste lille bevegelse. For ikke å snakke om fingrene som hadde stivnet rundt kulepennen og måtte rives løs med makt (fulgt av flere skremmende knekkelyder).

Jeg er uansett ferdig med den første av fire eksamener som skal tas dette semesteret. Neste fag ut er digitale medier på torsdag. Så nå er det vel bare å sette nesa i boka, legge armen i et fatle, gipse håndleddet, bandasjere fingrene og begynne å forberede seg.

Eksamenslesing

2009-12-01T13:00:00.004+01:00

Ja, da var jeg godt i gang med uka som kommer til å innholde lesing, lesing og atter lesing. I morgen blir det noen timer på skolen med undervisning, men bortsett fra det skal jeg kunne lese uforstyrret så mye jeg vil fram til den første eksamenen MANDAG 07. desember 2009!

Nå er jeg egentlig ferdig med å skrive de obligatoriske innleggene på denne fantastiske bloggen. Så hvorfor bruker jeg da min dyrebare tid på å fortelle resten av verden (ja, regner med at jeg har minimum 100 000 faste følgere av bloggen min nå . . . ) om mine suverene leseplaner?

Jo nå skal dere få høre. Jeg har denne fantastisk imponerende egenskapen, at når jeg virkelig MÅ gjøre noe, så er alt annet utrolig morsomt. Gurimalla så mye husarbeid jeg får gjort i de mest hektiske periodene av året. For ikke å snakke om hvor morsomt det plutselig ble å skrive blogg! Hunden min er i hvertfall fornøyd, vi er nå inne i en uke med masse turgåing. Jeg innbiller meg at jeg sikkert leser mye bedre med en times gåtur i hver pause.

Men nå må jeg vel tilbake til boka "Web-medier".... Skal bare ta en rask liten støvsuging først....

En ting du må prøve før du dør...

2009-11-22T19:59:00.007+01:00

er å se New Moon i en kinosal fullstappet med jenter dagen etter premieren..

Ida skrev et genialt blogginnlegg om kinobesøket vi hadde! Les det her.

Det går unna...

2009-11-22T19:42:00.004+01:00

Jada jada, jeg vet dette er en sånn typisk "tiden går så fort" -klisjé.. Allikevel MÅ jeg bare si det; Tiden går så fort!!

Både i går og i dag har jeg jobbet intenst med essayet i mediehistorie. Om ikke lenge kan jeg nok si meg ferdig, og få det levert inn. I tillegg har vi oppgaven i Dreamweaver som må bli ferdig innen den 26. november. Når det er gjort, er det kun to uker til mine første to eksamener på Bjørknes! Det siste jeg gjør på skolen i 2009.

Rart å tenke på at jeg startet året som en vidregåendeelev, og avslutter det som student på en høyskole. Skal ikke ta nyttårstalen allerede i november, men jeg må bare si at (her kommer den igjen) tiden går så FORT!

Atsjo!

2009-11-10T22:38:00.008+01:00

Ja, jeg er som nordmenn flest... Når jeg kommer inn på T-banen leter øynene febrilskt etter en ledig plass med et personlig pusterom på 5 meter i radius. Oftest må man godta at det kommer noen dumpende ned ved siden av deg etterhvert som banen nærmer seg sentrum. Er man heldig har man funnet et sete hvor man kan presse seg lengst mulig inntil vinduet, og kun iakta personen som har turt å sette seg ytterst på kanten av setet ved siden av og må kjempe for å ikke ramle i gulvet i hver sving.

I går var dette null problem. Jeg har nemlig pådratt meg en trivelig liten forkjølelse, og da skal det ikke mer til enn litt snufsing og kremting før medpassasjerene heller vil stå enn å sette seg ved siden av deg. Veldig forståelig at folk ikke lengter etter å bli syk, men den frykten man ser i en del personers aniskter hvis man kommer med et aldri så lite kremt, har fått meg til å forstå at det ikke lenger finnes noe som heter vanlig forkjølelse eller sår hals. Menmen, jeg fikk i hvertfall en fredelig trikketur hjemover...

(Og er dette faglig relevant?
Nr. 1: Les innlegg skrevet 8.oktober
Nr. 2: Temaet kan godt sies å være kommunikasjon
Nr. 3: Innlegget handler om hvordan jeg kommer meg til og fra skolen.....there you go, skolerelatert som bare det!)

Framføring

2009-11-01T15:04:00.007+01:00

Det er interessant at det å studere kan gi deg lyst til å kaste deg ut av et fly i flere tusen meters høyde eller drukne deg selv i et eller annet farlig elvestryk...

Nei, jeg har ikke eksamen i morgen. Alle gruppene skal derimot framføre prosjektet de har jobbet med i en rekke uker nå og min gruppe har, som tidligere skrevet, ekstremsport som tema. Det har vært et interessant gruppearbeid, men det blir nok deilig å få satt et punktum i morgen.

Jeg ønsker alle lykke til! Gleder meg til å se hva de forskjellige gruppene har kommet fram til :)

Artig:

Skrivesperre...

2009-10-25T20:34:00.003+01:00

Et innlegg skal skrives på bloggen til i morgen, og min trofaste venn "skrivesperren" har tatt seg en tur innom. Dette til tross for at vi ikke akkurat perler og pusler puslespill på skolen for tiden. Jeg kan jo si så mye som at det kommer til å bli nok av hardt arbeid framover, og da passer det vel fint å slenge inn et motiverende sitat av Vince Lombardi:

Dictionary is the only place that success comes before work.

Ganske så sant. A short saying often contains much wisdom (Sophocles).

Med dette synes jeg at innlegget er langt nok til å kunne avsluttes. Og jeg skal la Mary Pettibone Poole få æren:

The next best thing to being clever is being able to quote someone who is.

Farger; et psykologisk fenomen?

2009-10-18T12:25:00.010+02:00

Mandag denne uka skulle jeg holde en 5 minutters lang presentasjon av et kapittel i boka "Exploring the Elements of Design". Kapitlet jeg fikk tildelt omhandlet farger.

Etter å ha lest de første sidene hadde jeg fått en kort innføring i hva farger egentlig er. Siden jeg denne helga har lånt bort boka til en medstudent, og dessverre ikke har fotografisk hukommelse, må jeg sitere det fantastiske nettmediet wikipedia for å få vidreformidlet informasjonen på en god måte;

"[...] farge er vanligvis ansett som et psykologisk fenomen som kun finnes i vår bevissthet. [...] det er villedene å si at gjenstander har en objektiv farge. [...] Eplet oppleves altså som rødt kun fordi mennesker opplever lys med forskjellige bølgelengder forskjellig, og fordi vi har et språk til å beskrive disse forskjellene"
(kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Farge)

Til tross for denne usedvanlig opptimistiske (!) innstilligen til farger, var jeg glad for at dette var kapitlet jeg skulle presentere. Det var nemlig spennende lesning fra kapittelstart til kapittelslutt.
Uansett er det morsomt å tenke på hvor opptatt de fleste mennesker er av farger. Jeg som har jobbet deltid på en interiørforretning vet hva jeg snakker om. ("Du har vel ikke den i en litt mer beige-aktig farge?") Folk skulle bare visst at de fire timene de bruker i butikken for å finne sofaputer som matcher både møbelet, tapeten og gardinene, er kastet bort på noe som tydeligvis ikke finnes!

Er dette av faglig relevans?

2009-10-08T23:27:00.009+02:00

...Er en tanke som streifer meg hver gang jeg pønsker ut ett nytt innlegg. Vi kan skrive hva vi vil på bloggen under den forutsetning at det kommer et faglig relevant innlegg en gang i uka. Men når blir et innlegg relevant til det vi driver med i mediaklassen på Bjørknes Høyskole?

Vi skulle ta utgangspunkt i fagene vi har dette semesteret, så la oss nå ta en liten titt på disse:
1. Tekst og Struktur; Inneholder ikke et blogginnlegg i seg selv mye innenfor pensum her? Er ikke dette en medietekst kanskje? (Som til og med inneholder et snev av struktur)
2. Digitale medier; Hver gang jeg logger meg inn på Blogspot.com har jeg vel allerede vært i kontakt med digitale medier?
3. Kommunikasjon og Informasjon; Kalles det ikke verbal kommunikasjon hver gang jeg skriver noe og trykker på "publiser innlegg"? Jeg er sender, du er mottaker.
4. Mediehistorie; Det siste kapittelet i boka handler nettopp om personlige medier. Om jeg husker riktig hører bloggen til under dette kapittelet.

Altså har jeg egentlig vært innom alle fire fagene bare jeg skriver en setning om været! Uansett, siden jeg ikke liker å gamble med karakterer, skal jeg fortsette å vri hjernen for å finne på noe som virker faglig relevant allerede ved første øyekast og uten videre tolkning...

Artig sitat

2009-10-05T23:49:00.005+02:00

Getting information off the Internet is like taking a drink from a fire hydrant. (Mitchell Kapor)

Kommer snøen snart?

2009-10-04T15:33:00.011+02:00

I dag har jeg lett etter filmer, bilder og annet som kan brukes i forbindelse med et gruppeprosjekt vi har i Kommunikasjon og Informasjon. Gruppen min skal prøve å få flere ekstremsportturister til Norge, blant annet ved å lage en reklamefilm. Derfor har jeg nå sittet og sett filmer fra Ekstremsportveko, og det er virkelig inspirerende!

Det mest ekstreme jeg kan skryte av å drive med, er vel å svinge meg ned en middels bratt alpinløype. Med andre ord ikke store greiene, men nå gleder jeg meg faktisk til snøen kommer i bakkene. Da skal jeg børste støv av skiene og sette utfor igjen! Det snødde da jeg var i Nordnorge denne uka, så kanskje det ikke blir så lenge til?!

Norefjell, februar 2009

Wow, jeg rakk det!

2009-09-23T23:01:00.006+02:00

Da var den semiotiske analysen i boks! Essayet teller 40% av karakteren i kurset "Tekst og Struktur", og det er jo nok til å gi de fleste prestasjonsangst. Nå har jeg hvertfall gjort så godt jeg kan, så da er det bare å krysse fingrene og håpe! Denne gangen har jeg klart å komme i gang nokså tidlig, så imponerende nok slipper jeg å sitte å krangle med itslearning to minutter før fristen for å levere går ut. Det er en herlig følelse!

I morgen er det først forelesning på skolen fra 10-14, så bærer det av sted til de nordligere deler av landet. Nærmere bestemt Meløy. Neste uke er nemlig studieuke (med en pitteliten dæsj av høstferie)... joda, jeg lover å ta med noen pensumbøker på turen. Det ble spurt om vi måtte blogge i studieuken, og svaret kan dere jo tenke dere selv. Nytt blogginnlegg kommer altså før søndag uke 40. Det morsomme er at jeg må innrømme at blogging kan være litt gøy. Hvertfall for en med konstant skrivekløe!

Konflikter er sunt!

2009-09-22T22:42:00.004+02:00

På mandag var konflikt og kommunikasjon temaet i MEV1104 (Kommunikasjon og Informasjon). De fleste av oss forbinder ordet konflikt med noe negativt, noe vi gjerne vil unngå. Få synes det er morsomt å krangle med en venn, eller folk man skal samarbeide med i jobb- eller skolesammenheng. Jeg vet med meg selv at det er svært ofte jeg lar mine egne standpunkter fly med vinden for å slippe en konfrontasjon med noen jeg ikke ønsker å havne i "strid" med. Av og til er dette sikkert lurt, konflikter kan føre til mange frustrasjoner og ødelegge relasjoner hvis de blir for store. MEN nå har vi lært at det faktisk også finnes gode grunner til å av og til stå på sitt og tørre å diskutere litt høylytt med andre mennesker.

I "God kontakt", er det listet opp 5 gode grunner til hvorfor konflikter kan være sunt:

1. Konflikter hindrer at alt blir for kjedelig.
2. Konflikter kan føre til nødvendige forandringer.
3. Ulike syn brytes og kan føre til at nye "sannheter" oppstår.
4. Små konflikter kan hjelpe oss til å senere ordne opp i større konflikter.
5. Etter at en konflikt er løst, kan samholdet bli større.

Budskapet er altså klart; Tør å være uenig! Så lenge vi respekterer hverandre og er ute etter å finne gode løsninger, kan konflikter være vel så oppbyggende som ødeleggende.

Kilder: Kvalbein, Asbjørn (1999): God kontakt. IJ-forlaget. (side 141-142)

Nei, jeg tar ikke opp fag...

2009-09-14T23:45:00.008+02:00

Det er ikke "bare-bare" å forklare en slektning, venn eller nabo hva man driver med lengre. Som 90modell har jeg nettopp gått ut av Sandvika videregående skole, og det er klart det er mange nysgjerrige mennesker som lurer på hva jeg bedriver tiden min med nå. Problemet, hvis man kan si det på den måten, er at Bjørknes er i de fleste av mine bekjentes hoder synonymt med å ta opp fag fra videregående. Etter mye om og men, vifting med armer og understreking av ord, kan det hende at jeg er så heldig å få frem at det ikke er det jeg gjør. Ofte får jeg en ny vri tilbake om at; ååja, joda, nå er budskapet forstått.. jeg tar opp medier og kommunikasjonslinjen fra videregående! ... Akk..

Siden kommunikasjon og informasjon er et av fagene dette semesteret, så får jeg vel ta i bruk noe av det jeg har lært om vidreformidling av et budskap og forklare dette en gang for alle.

Bjørknes Høyskole og Bjørknes Privatskole er to forskjellige typer skoler, som ligger på to forskjellige steder i Oslo. Privatskolen ligger på Frogner, og der kan man ta opp fag fra vgs.
JEG går på høyskolen. Som vil si at faget Medier og Kommunikasjon er på høyskolenivå. Jeg kan velge å ta dette som et årsstudium eller som starten på en bachelorgrad. Det er mulig å fortsette i Norge, eller i utlandet. Blant annet har Bjørknes avtaler med universiteter i Australia og England. Er du interessert i å vite mer om hvilke fag jeg har i år kan du trykke her, og om du lurer på dette med studier i utlandet kan du trykke her. Jeg bruker dette som et år hvor jeg finner ut om medieverden er noe for meg. Om det er det, har jeg altså mange muligheter fremover! Hvis ikke, ser jeg på dette som et lærerikt år hvor jeg får mye flott og uvurdelig kunnskap og mange gode venner.

Håper ting ble litt klarere nå? ;)

Bjørknes Høyskole, Lovisenberg i Oslo

Velkommen!

2009-09-14T19:47:00.005+02:00

Ja, da var jeg i gang med nok en studentblogg!
I motsetning til bloggene i forbindelese med vgs, vil denne bli oppdatert minimum en gang i uka. Jeg studerer medier og kommunikasjon på Bjørknes Høyskole, og innleggene vil som oftest være av faglig relevans. Det første ordentlige blogginnlegget vil være på plass innen søndag denne uka (uke 38).
Så da er det bare å glede seg!

PS: Godt valg i dag! Håper alle bruker stemmeretten sin!